HER KAN DU LESE OM AYCKO 

 OG NOEN AV VÅRE SPESIELLE

OPPLEVELSER SAMMEN.

**************************************************

FAR:    INT NORD UCH, NL SL CH, RACKETEER'S LIVE AND LET DIE  (MARKO)

 MOR : DAKTRA MADMOISELLE LIZETTE NOIRE  (LIZETTE)                                   

                 ****************************************************                    

ANIKA'S AYCKO THE BLACK JAZZMAN

******

     Aycko ble født i Lizettes andre valpekull, 8 april 1991. han var den fineste i kullet, så selv om jeg ønsket en tispe, falt jeg pladask for den lille sjarmøren. Vi gikk på kurs i utstillings teknikk Nannestad hundeklubb. Jeg greide aldri å gå ordentlig med ham, til det var jeg alt for nervøs og gjett om det smittet over på ham. Oppdaget han at det var noen deilige damer der med løpetid, kunne jeg like godt gi opp. Heldigvis var en god venninde nesten alltid i nærheten, så hun kunne overta. Da gikk han bestandig som en drøm. 

Desserre fikk jeg ikke beholde ham mer enn 3 år. Fra han var valp elsket han og snuse opp, suge på og senere spise velbrukte sokker. Heldigvis kom di bestandig ut bak noen timer senere og samme hvor godt vi trodde vi gjemte sokkene, så greide han alltid og finne en. 

Det jeg var mest redd for hendt da oxo. Grytidlig denne morgenen våknet jeg av at han stod i gangen og brakk seg veldig. Så startet han med sprutoppkast tvers over hele gangen. Jeg visst innstingtivt at han hadde funnet en sokk og spist den, bare det at denne gangen satt den bom fast. Jeg tok ham med til dyrlegen ved Jessheim Dyreklinikk. Det ble tatt flere røntgenbilder med og uten kontrast. Til min store forskrekkelse trodde ikke dyrlegen på meg, hun mente det var en sterk magekatarr som forårsaket problemene. Hun ville ikke gå inn og åpne ham på et så spinkelt grunnlag, var svaret jeg fikk da jeg protesterte. Dagen etter kom min far og hentet oss og kjørte oss til en dyrlege på Brynseng i Oslo. Da hadde jeg glemt lommeboka, så di ville ikke engang se på ham, før jeg kunne vise at jeg hadde penger. 

Den tredje dagen hadde han så store smerter at han ikke greide og stå oppreist ved engen hjelp. Da dro vi til Jessheim Dyreklinikk igjen, jeg greide ikke og se ham lide slik. Det var ingen annen utvei enn å la ham slippe lidelsene. Dette var en lørdag, så jeg måtte "bestille" dyrlegen. Dyrlegen som var på vakt denne lørdagen, skulle aldri fått lov til og være i nærheten av en smådyrpraksis. Han var det mest følelseskalde menneske jeg har truffet i mitt liv. Han hadde ikke før stadfestet at min kjære Aycko var død, så kastet han oss på dør. Han hadde annet og bruke tiden sin til enn og trøste en gråtende hundeeier som satt med sin døde hund i fanget. Før jeg gikk, fikk jeg spørsmålet om jeg ville ha med "kadaveret" hjem eller om han skulle ligge i fryseren der over helgen. Jeg valgte det siste. Dessuten ville jeg ha ham obdusert for jeg ville vite om jeg hadde tatt så feil. Obduksjonsrapporten fra Norges Veterinærhøyskole i Oslo, viste da oxo at jeg hadde rett....dessverre. 

Det var en tennis sokk som satt bom fast og tilsutt ødelagt 30 cm av tarmen.

Om jeg fikk en beklagelse fra Jessheim Dyreklinikk???.Neida, det eneste di var interessert i var om jeg skulle anmelde forholdet. Dessverre  gjorde jeg det ikke.

Jeg var utrøstelig i lang tid, det var ekstra vondt og miste ham på den måten. 

Hundene sov på gulvet ved min seng frem til Aycko ble syk. Fra da sov alle 4 hundene i sengen min. Layka (fra tredje valpekullet) og halvsøster til Aycko, sov tett inntil sin bror hele tiden. Hun var utrøstelig etter hans død. Hans mor Lizette, sov på den andre siden og passet godt på oss alle. 

Første natten uten Aycko, ville Layka sove på plassen hans på gulvet ved sengen min. Midt på natten hylte hun til og hoppet  rett opp i sengen, over meg og skulle under dyna. Jeg prøvde og få henne ned på gulvet igjen, men hun nektet plent, så jeg lot henne ligge der. Da jeg skulle til og sovne igjen, så jeg en sort skygge som kom inn i rommet og la seg ned ved sengen min. Jeg visste innstingtivt at det var Aycko. Jeg pratet litt med ham i tankene og halvhøyt, så sovnet jeg, trygg på at han var hos meg. Det var veldig godt og ha ham der. 

Han kom til meg  3 netter på rad og Layka gjorde ingen forsøk på å ta plassen til broren. Den fjerde natten, ide jeg skulle sovne, så jeg ham for siste gang ide han plutselig reiste seg fra plassen sin ved sengen, stod og så på oss en stund som for og ta farvel for siste gang. Så forsvant han i tomme luften. 

I samme øyeblikk som Aycko forsvant, hoppet Layka ned på gulvet. Nå kunne hun endelig overta plassen til storebror.

Tilbake hos meg var mor Lizette, lillesøster Layka og "lille" Libby (sølv mellompuddel)

Takk vennen. for alle gode opplevelser vi hadde sammen. 

Jeg glemmer deg aldri.

**

 "HURTIGTOGET"