Her kan du lese noe om Lizettes liv og noen av våre

rare opplevelser sammen.

Hun er min sjelevenn og våre sjeler har vert sammen i mange

foregående liv.

Hennes sønn Aycko, hadde jeg også noen spesielle opplevelser 

sammen med. 

***********************************************************

Jeg fikk min første hund da jeg var godt voksen. Alle var di pudler, den fineste rasen som finnes. Charkita og Libby var sølv mellom, Micha var en sølv dverg, Lizette, (mor til valpene) Aycko og Layka var alle sorte storpudler.

Lizette ble født på Kløfta 6 januar 1987.  Navnet Trixie  fikk hun allerede før  vi hentet henne, men det navnet ville hun ikke ha. Hun sendte meg en meget sterk, telepatisk beskjed om hvilket navn som var hennes. 

Beskjeden sendte hun via et hvitt ark jeg hadde skrevet noe på og som lå på stuebordet. Da jeg stod og så på det, kjente jeg plutselig en sterk vibrasjon midt mellom øynene, og det føltes som om jeg stod utenfor meg selv. (den gangen kjente jeg ikke til chakras og energier) Vibrasjonen forplantet seg til øynene mine og mens jeg stod og stirret som hypnotisert på arket, kom bokstavene LISET frem, skrevet på norsk. Fra mellomgulvet kom det samtidig en sterk viten om at denne hunden var en aristokratisk fransk lady. En ung dame jeg arbeidet sammen med, var god i fransk og hjalp meg med og skrive navnet riktig. Hennes fulle navn ble. 

Daktra Madmoiselle Lizette Noire

Det skulle da også vise seg at denne hunden hadde spesielle evner. Hun så det jeg bare følte. Dette fenomenet viste seg første gang da hun gikk drektig med det første valpekullet. For det meste lå hun bare stille, mens blikket fulgte noe eller noen rundt i rommet. Bortover gulvet opp ad vegger og tak. Noen ganger viste hun redsel og kom bort til meg og skulle ha trøst. Hun kunne også sitte og stirre på det samme stedet i lengre tid, før hun ristet på hodet og la seg hos meg. 

Hun fikk 3 valpekull, men det var under det første svangerskapet hennes vi virkelig fikk den spesielle kontakten vi hadde hele livet hennes.

En dag kom hun ut til meg på verandaen, satte seg foran meg og nistirret meg rett inn i øynene. Blikket hennes vek ikke en tomme, det var faktisk jeg som tok til meg øynene først. Der satt hun og småbjeffet helt til jeg fortalte henne at jeg ikke skjønte hva hun prøvde og fortelle meg. Hun fotefulgte meg hele tiden, Da tiden var inne og fødselen i full gang, fikk jeg heldigvis hjelp av en bekjent som eide faren til valpene. Etter hvert som valpene meldte sin ankomst, skjønte jeg hva det var Lizette prøvde så desperat og fortelle meg. To av valpene var dødfødte, den tredje ble født i hendene mine og levde knapt en uke. Så døde han. Det rare er at Lizette ikke aviste ham en eneste gang da jeg la ham hos henne. Hun slikket ham på magen og prøvde så godt hun kunne. 

De tre som overlevde, var sterke og robuste, blåsvarte valper. To gutter og en jente. Den ene hannen ble solgt privat, de to andre ble solgt til Blindeforbundets førerhundskole. (du kan også lese om Thorax og Tamika her på siden)  

*******************************************************************************************

Lizette's sorg

Det er mange som mener at dyr ikke føler sorg eller smerte om di mister noen som står dem nær. Dette er absolutt ikke riktig. Det fikk jeg erfare ved et av mine mange kurs i meditasjon og selvutvikling hos dr. Audun Myskja. Det var flere nye mennesker med på akkurat dette kurset og vi ble delt inn i grupper, 4 i hver gruppe. Her satt vi to og to rett overfor hverandre og skulle fokusere på hverandres solar plexus under hele meditasjonen. Jeg skal si jeg slet, fikk ikke til noe, ikke en følelse eller et eneste bilde. Syntes det var helt håpløst, men kunne jo ikke annet enn og bli sittende, ellers ville jeg bare ødelegge for di andre. Jeg har aldri kjedet meg så inderlig under en meditasjon verken før eller siden. 

Etter noe som føltes som en evighet, begynte folk og strekke på seg rundt meg. Etter en liten pause, skulle vi fortelle hverandre om våre opplevelser eller mangel på sådan. Etterpå skulle vi prate i plenum.  Damen som satt rett overfor meg, visste ingen ting om meg, det viste seg at det var hennes første kurs hos Audun. Jeg måtte overtale henne både vel og lenge før hun endelig ville fortelle  hva hun opplevde under meditasjonen. Hun fortalte at hun fryktet det var jeg som hadde opplevd denne tragedien. Det hun så i mitt solar plexus var helt unikt.

Hun så en mor med 6 barn, men 3 var døde og morens sorg var stor. Det hun ikke forstod, var at hun så bare 2 barn sammen med moren. Hvor var det tredje barnet?? Hun fortalte at jeg så ut som et stort spørsmålstegn.  Ikke hadde da jeg opplevd noe lignende og ikke kjente jeg noen som hadde vert gjennom noe slikt heller. 

Da det endelig gikk opp for meg at det var Lizette hun snakket om, gikk det kaldt nedover ryggen min og jeg fikk totalt hakeslipp. Denne ukjente unge damen så Lizettes store sorg over valpene hun mistet, i mitt solar plexus. Da først forstod jeg, for første gang, min kjære Lizettes dype sorg over tapet av barna. Det var jo det hun prøvde så desperat og fortelle meg den sommerdagen ute på verandaen. At det var noe galt med barna hennes. Mon tro om 2 stk kunne vert reddet om jeg hadde fortstått??  Di var tykke og fete, så di døde nok under fødselen.

Etter denne opplevelsen kan ingen fortelle meg at dyrene ikke føler sorg eller glede. Da forteller jeg gladelig denne lille opplevelsen.

************************************************************************

READING HOS LIV

23 mai 2003 var jeg hos en dame jeg kjenner. Jeg hadde endelig somlet meg til og bestille time til konsultasjon. Dette er svaret jeg fikk på et veldig spesielt spørsmål ang Lizette.

"Dyr lever i en verden for seg. De er ikke sjeler på samme måte som mennesker er det. Like fult er det unntak. Denne hundesjelen har vert hos deg som katt også. Dyr som hunder, katter, og hester er spesielt nær mennesker. De kan føle menneskers følelser og responderer på dem. Derfor føles de så nær. Lizette var i et liv din sjel levde som munk i et kloster i Frankrike. Hennes sjel levde på joden som hest som (du) munken brukte på markene.  Det var hardt arbeid. Du var blitt tvunget til munkegjerningen og hadde mye sorg i forbindelse med dette. Hesten tok imot mye av din sorg og skapte grunnlag for at du klarte det livet. Dyresjelen har vert hos deg i mange liv. Alltid har den tatt opp din sorg og på den måten hjulpet deg. Takknemligheten er stor hos dyresjelen, for du ga mye kjærlighet som takk."

Jeg savner deg vennen. Du vil alltid være med meg.