HISTORIEN OM  THORAX 

*****************

FAR :  Int Nord UCH, NL  SL CH Racketeer's Live and Let Die  (Marko)

MOR: Daktra Madmoiselle Lizette Noire   (Lizette)                                   

***************************************      

 ANIKA'S Monsieur Armand Noire   (Thorax)            

           ****************************************               

                          Thorax og Tamika er fra Lizettes første valpekull. Av 6 valper var 2 dødfødt og en døde i hendene mine kun 1 uke gammel. 

En hannvalp, Rex, ble solgt privat, Thorax og Tamika ble, etter lang overveiing fra meg, solgt til Blindeforbundets Førerhundskole i Oslo.

Thorax ga seg selv navnet, han lærte fort og bruke brystkassa for og komme seg først til puppen, først til matfatet og sjef var han under lek.

Det var artig og iaktta ham og se hvordan han fikk sin vilje igjennom.

Han var en akrobat og en liten klovn som fikk meg til og le, full av liv og spillopper.

8 uker gammel, ble Tamika hentet av førerhundskolen mens

forvert hentet Thorax hos meg, et ungt par jeg fikk et riktig godt inntrykk

 av. Men "skinnet kan fordra" heter det jo så fint, og slik ble det dessverre også i dette tilfelle.

Etter en knapp uke, fikk jeg en telefon fra forvert, di kunne ikke ha ham likevel. Vi avtalte at di skulle komme med ham sent på ettermiddagen da jeg var kommet hjem fra arbeid.

Da jeg kom hjem den dagen, hadde di allerede levert ham, Morten (min sønn) var hjemme, så det var han som måtte ta seg av ham. 

Jeg fikk sjokk da jeg så valpen. Han satt livredd i en krok og sturet. Jeg ringte øyeblikkelig forvert for og høre hva som hadde skjedd. 

Da fikk jeg bare en kort beskjed om at di ikke kunne ha 2 hunder. Di hadde bare noen mnd i forveien, kjøpt seg en storpuddel og di to hundene gikk absolutt ikke sammen. 

Dessuten fikk ikke Thorax lov til og leke med den andre hunden, ei heller fikk han lov til og leke med alle lekene han hadde fått med seg. Han var en 2 mnd gammel valp og fikk ikke lov til og leke. Jeg var dypt sjokkert. 

Jeg burde kanskje blitt forvert til ham selv, da hadde han fått et bedre liv og han hadde sluppet og bli sendt rundt som en kasteball fra forvert til forvert. 

Hver gang han ble trygg på sine nye omgivelser, ble han rykket opp med roten og sjyflet videre til en ny familie. (noe jeg først fikk vite lenge etter) 

Thorax kom aldri så langt som til sin eksamen ved førerhund skolen, til det var han blitt alt for nervøs og folkesky. Jeg fikk ham tilbake en siste gang og fant en alle tiders fantastisk dame som ville ha ham, tross hans dårlige erfaring med mennesker. 

Jeg ble hele tiden innformert om hvordan det gikk og på godt og vondt  var jeg forberedt på at det kunne gå galt.

Etter hvert utviklet han en sterk eiertrang overfor henne.

Han lot ingen komme i nærheten og det ble uholdbart i lengden. Det kunne bare ikke fortsette slik, vi var begge enige om at han ikke hadde det godt. 

Berit, jeg er deg evig takknemlig for alt du gjorde for Thorax, det er godt og vite at den tiden han var hos deg, tross alt var den beste tiden i hans alt for korte liv. 

OG TAMIKA

*************************************

FAR:   INT NORD UCH, NL SL CH RACKETEER'S LIVE AND LET DIE (MARKO)

MOR : DACTRA MADMOISELLE LIZETTE NOIRE   (LIZETTE)

********************************************************************************************

ANIKA'S MADMOISELLE ALEXIS NOIRE (TAMIKA)  F 14.09.1990

Tamika er det heldigvis ikke så mye og skrive om, men hun hadde sine forferdelige opplevelser hun også. Hun var hos mer enn en forvert hun også.

Hos en forvert ble hun nesten bitt i hjel av forvertens mange hunder. I stedet for og ta den skadde Tamika med til dyrlege, surret forvert brun teip (som vi teiper igjen store esker med) rundt hele forbenet hennes. Slik ble hun levert tilbake til førerhund skolen. 

Begge valpene ble sendt rundt til forskjellige forverter, før di ble tatt tilbake til førerhundskolen for godt. Det var på tide og teste dem begge.

Som sagt, så kom Thorax aldri så langt som til eksamen. 

Heldigvis var det en søt ung dame som skulle trene Tamika og hun ble etter hvert så trygg  på sin unge trener at hun stod til eksamen med glans.

Etter eksamen, skulle Tamika få en ny "eier" en hun skulle være øyne, tur kamerat og følgesvenn med resten av livet. Det var spennende.

Plutselig fikk jeg en telefon om jeg ville komme til "festdagen" for Tamika da hun skulle få sitt yrke som blindehund offentlig. 

Jeg gledet meg veldig,  det ble spesielt og få hilse på han som Tamika nå skulle arbeide for. 

Det viste seg at Tamika ble vestlandets første puddelførerhund.

Begge har di også vert med i Norge Rundt, men det programmet så jeg dessverre ikke, men ble fortalt om det etterpå.

Sør om "bestemor" var stolt da. :-))))))))))))))))))

 Jeg hørte ikke noe mer om Tamika etter det, men jeg var trygg på at hun fikk et godt liv og at 

hun gjorde en meget bra jobb som førerhund.